Psykisk helse og trivselLink kopiert
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker. Som ved tidligere SHoT-undersøkelser er flere aspekter ved psykiske helse og trivsel kartlagt, herunder spørsmål om livskvalitet, psykiske plager og lidelser og hjelpsøking for psykiske plager. Siden 2018 har undersøkelsen også inkludert flere nye mål som kartlegger selvskading og suicidalitet, søvnlengde og insomni og spisevansker.
Livskvalitet
Studentene ble spurt om hvordan de vurderer sin egen livskvalitet.
Studentenes livskvalitet
Omtrent 4 av 10 studenter (42 %) oppgir at de har god eller svært god livskvalitet. Samtidig vurderer 31 % av studentene sin livskvalitet som litt under middels eller dårligere.
Studentenes livskvalitet
I perioden 2010 til 2018 var livskvalitet relativt stabilt, før det falt betydelig under tilleggsundersøkelsen i 2021. I årets undersøkelse har livskvalitet steget igjen og ligger på et høyere nivå enn i 2018. Økningen gjelder begge kjønn.
Studentenes livskvalitet
Samtidig viser årets undersøkelse en kraftig økning i andelen studenter som rapporterer om dårlig eller svært dårlig livskvalitet. Trenden gjelder både kvinner og menn.
* God inkluderer de som svarte "svært god" eller "god".
** Dårlig inkluderer de som svarte "svært dårlig", "dårlig" eller "litt under middels".
Psykiske plager
Psykiske plager ble målt med den internasjonalt anerkjente skalaen «Hopkins Symptoms Checklist» (HSCL-25). Studentene ble bedt om å vurdere hvor mye en rekke symptomer eller problemer hadde plaget dem de siste to ukene. Ut ifra svarene ble det regnet ut en gjennomsnittskåre, der økende skåre indikerer høyere nivå av plager.
Studentenes psykiske plager
42 % av studentene rapporterer om psykiske plager, hvorav 35 % har plager som kan betegnes som alvorlige.
Studentenes psykiske plager
Utviklingen over tid viser en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010 og frem til årets undersøkelse. Gjennomsnittsskåren (1-4) for psykiske plager totalt har steget fra 1,55 i 2010 til 1,85 i 2022 (Målt med HSCL-25). Det har vært en kraftig nedgang i psykiske plager (målt med HSCL-5) siden 2021, men nivået er allikevel høyere enn i 2018.
Studentenes psykiske plager
Andelen studenter som har det som kan kategoriseres som alvorlige psykiske plager har økt fra 18 % i 2010, via 24 % i 2014 og 32 % i 2018, (via 45 % i 2021) til 35 % i 2022. Vi ser en lignende trend for moderate plager, selv om nivået er omtrent det samme som i 2014 og 2018. Trenden er lik for begge kjønn.
Psykiske lidelser
Studentene ble spurt om de har en psykisk lidelse. Psykiske lidelser er selvrapportert etter en liste over de vanligste psykiske lidelsene.
Psykiske lidelser
20 % av studentene oppgir at de har en psykisk lidelse. Angst (14,4%) og depresjon (13,2 %) er de lidelsene som forekommer oftest.
Psykiske lidelser
Selvrapporterte psykiske lidelser har økt fra 16 % i 2018 til 20 % i 2022. Økningen gjelder begge kjønn.
Søkt hjelp for psykiske plager
Studentene ble spurt om de har oppsøkt hjelp for psykiske plager i løpet av de siste 12 månedene. De ble også spurt om de benytter en rekke helsetjenester, herunder psykolog/psykiater.
Har du søkt hjelp for psykiske plager de siste 12 månedene?
1 av 5 studenter oppgir at de har søkt hjelp for psykiske plager det siste året. 4 % sier de har oppsøkt, men ikke fått hjelp.
Har du søkt hjelp de siste 12 månedene for psykiske plager?
Andelen studenter som har søkt hjelp for psykiske plager har økt siden undersøkelsene i 2018 og 2021.
Benytter du psykolog/psykiater?
14 % av studentene sier de går til psykolog/psykiater.
Benytter du psykolog/psykiater?
37 % av de som går til psykolog/psykiater benytter psykolog i regi av Studentsamskipnaden. Av de studentene som oppgir at de benytter psykolog/psykiater går omtrent 1 av 3 ukentlig.
* Spørsmål om type helsetjeneste og frekvens kun stilt til de som bekreftet å benytte psykolog/psykiater; prosentfordeling av de som svarte «ja, benytter psykolog/psykiater»
Søvn
Studentene ble spurt om deres søvnvaner. Samtidig ble de spurt flere spørsmål som gjorde det mulig å estimere forekomsten av insomni.
Studentenes søvnlengde
I gjennomsnitt sover studentene 7:30 timer i døgnet.
Studentenes søvnproblemer
1 av 3 studenter har symptomer på en insomni-diagnose. Den gis ved innsovnings- og/eller oppvåkningsvansker, i tillegg til trøtthet og/eller søvnighet på dagtid. Søvnproblemene skal være til stede minst tre dager i uken og ha en varighet på minst tre måneder.
Studentenes søvnproblemer
Søvnvasker blant studentene har økt jevnt over tid. Mens 23 % rapporterte om en god del eller svært mye søvnvansker i 2010, har andelen økt til 33 % i 2022. Trenden gjelder begge kjønn. Forekomsten av insomni har en litt annen utvikling. I 2018 hadde 31 % symptomer på insomni, noe som økte til hele 43 % i 2021. I år ligger det noe lavere på 34 %. Trenden gjelder begge kjønn.
Selvskading og suicidalitet
Studentene ble spurt om selvskadings- og selvmordstanker og/eller – handlinger.
Selvskading og selvskadingstanker
Omfanget av selvskading og selvskadingstanker er høyt blant studentene. 1 av 5 sier de har skadet seg selv med vilje på en eller annen måte (uten intensjon om å ta sitt eget liv). 24 % oppgir at de har tenkt seriøst på å skade seg selv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det.
* uten intensjon om å ta ditt eget liv
Selvmordsforsøk og selvmordstanker
5 % av studenter sier de har forsøkt å ta sitt eget liv (ved å ta en overdose piller eller på en annen måte), mens 23 % har hatt tanker om å ta sitt eget liv.
Selvmordsforsøk og selvmordstanker
Det har vært en økning i selvmordstanker (siste året) over tid. I 2018 oppga 7,1 % å ha selvmordstanker, mens andelen har økt til 8,7 % i 2022. Økningen gjelder både kvinnelige og mannlige studenter.
Selvskading og selvskadingstanker
Årets undersøkelse viser også en liten økning i selvskading og selvskadingstanker. Trenden gjelder begge kjønn.
* uten intensjon om å ta ditt eget liv
Spisevansker og kosthold
SHoT- undersøkelsen kartlegger spisevansker gjennom misnøye med egne spisevaner, trøstespising, skyldfølelse ved spising, behov for å holde streng kontroll på spising og at man føler seg for tykk. Symptomer på spisevansker er målt med spørreskjemaet EDS-5. Studentene ble også spurt om deres kostholdsvaner.
Studentenes spisevansker
De spisevanskene som forekommer oftest blant studentene er at man føler seg for tykk (28 %), etterfulgt av generell misnøye med egne spisevaner (17 %), og skyldfølelse i forbindelse med spising (16 %).
* Inkluderer de som har skåret 6 eller 7 på spørsmålet, på en skala fra 0 ("Aldri") til 7 ("Hver dag")
** Inkluderer de som har skåret 6 eller 7 på spørsmålet, på en skala fra 0 ("Svært fornøyd") til 7 ("Svært misfornøyd")
Studentenes spisevansker
Det har vært ingen eller lite endring i å føle seg for tykk eller trøstespise siden 2018. Vi ser en økning i andelen studenter som er fornøyde med spisevanene sine (fra 13 % til 17 %), og en tilsvarende nedgang i andelen som føler de må følge strenge dietter (fra 11 % til 8 %). Det er noe økning i andelen studenter som rapporterer om skyldfølelse i forbindelse med spising (fra 14 % til 16 %). Trendene er relativt lik mellom kjønnene.
Hvordan vurderer du din egen vekt?
Over halvparten av studentene vurderer egen vekt som passelig. Samtidig synes 4 av 10 studenter at de er overvektige.
Forsøker du å endre vekten din?
Omtrent halvparten av studentene sier de prøver å gå ned i vekt, mens 1 av 10 prøver å gå opp i vekt.
Studentenes kosthold
Omtrent hver tredje student rapporterer at de drikker sukkerholdig brus/leskedrikk 2-3 ganger i uken eller oftere, mens hver fjerde student drikker energidrikker like ofte. 15 % av studentene sier de har daglig inntak av frukt og bær, mens 28 % sier de spiser grønnsaker daglig. Hver tredje student spiser fisk minst 2-3 ganger i uken.
* 2-3 ganger per uke eller oftere
** Daglig