EmailTemplate-Responsive

NYHETSBREV SHoT Mai 2024

Årsrappoert for 2023

SHoTs årsrapport for 2023 er publisert på våre nettsider.
Les årsrapporten her

Som innledning til dette nyhetsbrevet fra SHoT vil jeg ønske alle dere som jobber med- ,for og som er studenter en riktig god sommer med Inger Hagerup sitt gode dikt: Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggstikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet.

Kari-Jussie Lønning
Leder av styringsgruppen for SHoT

FORSKNING OG FORMIDLING

Styringsgruppen for SHoT har et samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) om forskning på dataene, som har resultert i flere forskningsartikler publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrift. Artiklene lenkes til på studenthelse.no. Det ligger også ute sammendrag av alle artiklene.

INNTAK AVV ENERGIDRIKKER OG SØVN BLANT STUDENTER

Av: Siri Kaldenbach, Mari Hysing, Tor A. Strand og Børge Sivertsen

Denne studien analyserte frekvensen av energidrikkforbruk og sammenhengen med søvnkvalitet hos norske høgskole- og universitetsstudenter. Data ble samlet inn fra SHOT2022-undersøkelsen, som involverte 53 266 studenter i alderen 18 til 35 år. Resultatene viste for eksempel at 4,7% av mennene og 3,3% av kvinnene rapporterte daglig forbruk av energidrikker. En signifikant sammenheng ble observert mellom hyppigheten av energidrikkforbruk og både søvnlengde og søvneffektivitet. I tillegg ble det funnet et dose-responsforhold mellom forbruk av energidrikker og søvnproblemer som forlenget innsovningstid og økt våkentid om natten, på tvers av kjønn. Den sterkeste sammenhengen ble funnet mellom daglig forbruk av energidrikker og kort søvnvarighet, hvor menn hadde en risikoratio (RR) på 2,07 og kvinner en RR på 1,87. Studien konkluderte at forbruk av energidrikker var en sterk determinant for negative søvnutfall. Selv små mengder energidrikker ble assosiert med dårligere søvnkvalitet, noe som understreker behovet for mer oppmerksomhet rundt konsekvensene av energidrikkforbruk blant høgskole- og universitetsstudenter. Gå til artikkel

TRENDER I PSYKISKE HELSEPROBLEMER BLANT UNGE

Av: Thomas Potrebny, Sondre Aasen Nilsen, Anders Bakken, Tilmann von Soest, Kirsti Kvaløy, Oddrun Samdal, Børge Sivertsen, Heidi Aase og Lasse Bang

Det er økende bekymring for at den mentale helsen blant ungdom har blitt dårligere i de siste generasjonene, men årsakene til dette er ikke fullt ut forstått. I denne artikkelen ble bevisene for trender i mentale helseproblemer blant unge i Norge gjennomgått. Syv store studier som har blitt gjentatt over tid ble inkludert, med data fra 35 forskjellige tidspunkter mellom 1992 og 2019, som til sammen omfattet 776 606 unge mennesker. Funnene viser en tydelig økning i mentale helseproblemer blant unge kvinner i Norge de siste tiårene, mens økningen var mindre tydelig for menn. Andelen unge som skårer høyt nok til å ha problematiske symptomer økte i gjennomsnitt med 11,2% (fra 2,2% til 21,9%) for kvinner og 5,2% (fra -0,9% til 11,1%) for menn, basert på data fra de ulike studiene. En meta-regresjonsanalyse viste at gjennomsnittlige symptomskårer økte med 17% (95% konfidensintervall 12 til 21%) blant kvinner og 5% (95% konfidensintervall 1 til 9%) blant menn fra 1992 til 2019. Totalt sett har mentale helseproblemer økt jevnt siden tidlig på 1990-tallet blant unge mennesker, spesielt blant unge kvinner. Årsaken til disse endringene er ikke kjent, men det er sannsynligvis et resultat av flere faktorer som virker sammen på både individ- og samfunnsnivå. Gå til artikkel

SØVNDURASJON OG PSYKISK HELSE HOS UNGE VOKSNE

Av: Cecilie L. Vestergaard, Jens C. Skogen, Mari Hysing, Allison G. Harvey, Øystein Vedaa og Børge Sivertsen

Denne studien undersøkte sammenhengen mellom søvnlengde og psykisk helse hos unge voksne, siden dette er mindre utforsket enn hos middelaldrende og eldre. Mange tidligere studier har også manglet tilstrekkelig data til å undersøke sjeldnere psykiske lidelser. Ved å bruke data fra to runder av SHoT-undersøkelsen, som inviterte alle heltidsstudenter ved universiteter og høyskoler i Norge, ble svarprosenten 34,4 % i 2021 og 35,1 % i 2022. Denne studien analyserte et utvalg på 21,289 studenter som svarte på begge undersøkelsene. Resultatene viste at studenter med kortere søvn, og til en viss grad lengre søvn, hadde høyere risiko for psykiske lidelser og dårligere velvære ett år senere, sammenlignet med studenter som sov 8-9 timer per natt. Denne U-formede sammenhengen var lik for både kvinner og menn. Søvnlengde ser ut til å være en viktig indikator for psykisk helse hos unge voksne. Gå til artikkel

UNDERSØKELSE AV SAMMENHENGEN MELLOM SELSKADING OG SELVMORDSFARE OG SPILLEPROBLEMER BLANT STUDENTER

Av: Tony Leino, Turi Reiten Finserås, Jens Christoffer Skogen, Ståle Pallesen, Joakim Hellumbråten Kristensen, Rune Aune Mentzoni og Børge Sivertsen

Selv om spilleproblemer er knyttet til dårlig mental helse, har få befolkningsbaserte studier undersøkt sammenhengen med selvskading og selvmordstanker. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom

spilleproblemer, ikke-suicidal selvskading og selvmordsatferd det siste året, fordelt på kjønn blant norske heltidsstudenter. Dataene kommer fra SHOT 2022. Respondentene ble kategorisert som ikke-spillere, fritidsspillere, engasjerte spillere, problematiske spillere og avhengige spillere basert på Game Addiction Scale for Adolescents. Blant kvinner økte risikoen for ikke-suicidal selvskading og selvmordstanker fra ikke-spiller til problematisk spiller, men det var ingen forskjell mellom problematiske og avhengige spillere. Blant menn økte risikoen for ikke-suicidal selvskading fra ikke-spillere til engasjerte spillere, men det var ingen forskjell mellom engasjerte, problematiske og avhengige spillere. Ingen interaksjon mellom kjønn og spillkategori ble observert for selvmordsforsøk. Engasjerte og avhengige spillere hadde høyere risiko for selvmordsforsøk enn ikke-spillere og fritidsspillere. Spilleproblemer er knyttet til økt risiko for ikke-suicidal selvskading og selvmordstanker blant kvinner. Blant menn var det ingen forskjell mellom engasjerte, problematiske og avhengige spillere. Resultatene fremhever betydningen av kjønn i studier av helseutfall og deres sammenheng med spilleproblemer. Langtidsstudier er nødvendig for å forstå de tidsmessige mekanismene mellom spilleproblemer, ikke-suicidal selvskading og selvmordsatferd. Gå til artikkel

STUDENTERS DRIKKEATFERD: UNDERSØKE KRITERIEVALIDITETEN AV AUDIT VED HJELP AV CIDI-BASERT ALKOHOLBRUKSLIDELSE SOM ‘GULSTANDAR’

Av: Jens Christoffer Skogen, Mikkel Magnus Thørrisen, Ann Kristin Skrindo Knudsen, Anne Reneflot og Børge Sivertsen Høyt alkoholkonsum blant studenter er vanlig i mange land, og episoder med kraftig drikking gjør tidlig identifisering viktig for folkehelsen. Korte instrumenter som Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) er nyttige i denne sammenhengen, men det er behov for å sjekke hvor godt de fungerer for studenter. Denne studien undersøkte hvor godt hele AUDIT og AUDIT-C (de tre første spørsmålene om drikkevaner) fungerer for å oppdage alkoholproblemer blant studenter i Norge. Dataene kom fra SHoT-studien, en stor nasjonal undersøkelse av studenter. Et tilfeldig utvalg på 4,642 studenter fylte ut AUDIT før de

fullførte CIDI, som står for Composite International Diagnostic Interview, og er et omfattende, standardisert verktøy som brukes til å diagnostisere ruslidelser og psykiske lidelser. Funnene viser at den optimale grenseverdien for AUDIT var 9 for menn og 10 for kvinner, mens for AUDIT-C var det 6 for menn og 5 for kvinner. Disse resultatene ble bekreftet gjennom ytterligere analyser. Hele AUDIT viste seg å være en god test med balanse mellom nøyaktighet og pålitelighet. For AUDIT-C bør man være mer forsiktig med tolkningene. Konklusjonen er at hele AUDIT er pålitelig for studenter, mens AUDIT-C kan trenge noen justeringer. Gå til artikkel

Kontakt oss

Eva Strømme Moshuus
Sekretariat for styringsgruppen
Trimveien 4, Domus Athletica
studenthelse@sio.no

BAKGRUNN

SHoT er Norges største studentundersøkelse og gir viktig kunnskap om studentenes helse- og trivselsituasjon. Nesten 60 000 studenter svarte på SHoT 2022-undersøkelsen. Undersøkelsen har blitt gjennomført i 2010, 2014, 2018 og 2022, med en tilleggsundersøkelse i 2021 og i 2023.

Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. SHoT gir verdifull innsikt i hvordan studentene har det og er et kunnskapsgrunnlag som kan gi viktig informasjon for videre utvikling av velferdstilbudene til studentene.

SHoT har en styringsgruppe bestående av Studentsamskipnaden SiO (SiO), Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit). Undersøkelsen gjennomføres av Folkehelseinstituttet. SHoT har mottatt støtte fra Helsedirektoratet de siste fem årene. Kunnskapsdepartementet har finansiert tilleggsundersøkelsen som funnene blir hentet fra.

Mer informasjon finner du på studenthelse.no.

Klikk her hvis du ikke ønsker å få nyhetsbrev fra oss i fremtiden.

Nyhetsbrev for mai 2024

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta oppdateringer ca 1 gang per semester.

Kontakt oss