EmailTemplate-Responsive

NYHETSBREV SHoT Juni 2023

Funn om studenters rusbruk presenteres under Arendalsuka
Torsdag 17.august i Arendalsuka presenteres nye funn om rusbruk blant studenter. Vi vil legge frem funn fra den nye tilleggsundersøkelsen om studenters psykiske helse og rusbruk, og se på funn og trender fra tidligere runder av SHoT. Det blir også en panelsamtale om resultatene.

Tilleggsundersøkelsen har kartlagt både studentenes psykiske lidelser og rusbruk. Undersøkelsen, som er finansiert med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, bruker anerkjente diagnostiske verktøy for psykiske lidelser. Hele tilleggsundersøkelsen vil bli lagt frem 19.september.

Panelet vil bestå av:

Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren
Sunniva Whittaker, styreleder i UHR
Audhild Kvam, styreleder i Samskipnadsrådet
Thea Tuset, leder i Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF)
Oline Sæter, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO)
Kari-Jussie Lønning, styringsgruppeleder (SHoT)

Moderator for panelet er Nina Langeland, kommunikasjonsdirektør i SiO.

Du kan lese mer om arrangementet her: https://program.arendalsuka.no/event/view/21189

Studentenes helse- ogtrivselsundersøkelse(SHoT) gjennomføres hvert fjerde år, men det foregår mye arbeid både i forkant og etterkant av gjennomføringen. Dette er et nyhetsbrev vi sender ut til relevante aktører, slik at det blir enklere å følge arbeidet underveis.

«#lag plass.Vi trenger å høre til. Det er årets slagord for verdensdagen for psykisk helse. Det er så treffende og gyldig også for alle studenter i Norge. Fortsett å jobbe for at studentene får plass og opplever tilhørighet - det kan være avgjørende for mange sin helse- og trivsel og mestring.”

Kari-Jussie Lønning
Leder av styringsgruppen for SHoT

FORSKNING OG FORMIDLING

Styringsgruppen for SHoT har et samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) om forskning på dataene, som har resultert i flere forskningsartikler publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrift. Artiklene lenkes til på studenthelse.no. Det ligger også ute sammendrag av alle artiklene.

Siden forrige nyhetsbrev er det blitt publisert seks nye vitenskapelige artikler.

Does It Matter Who You Provide Care for? Mental Health and Life Satisfaction in Young Adult Carers Associated with Type of Relationship and Illness Category—A National Student Survey.
Unge voksne som yter regelmessig omsorg for personer med fysisk eller psykisk sykdom, skade eller rusmisbruk har høyere forekomst av en rekke ulike psykiske og fysiske helseproblemer enn studenter uten omsorgsansvar. Vi vet imidlertid lite om hvilke unge omsorgsgivere som har høyest risiko for egne vansker, og hvilke faktorer i omsorgskonteksten som kan bidra til vanskene.

Studien bekreftet at studenter med omsorgs-ansvar (5.4% av utvalget) hadde mer psykiske plager og dårligere livskvalitet enn studenter uten omsorgsansvar. De vanligste typer sykdom hos omsorgsmottakerne var psykiske helseplager/lidelser, rusmiddelmisbruk, funksjons-nedsettelse og fysisk sykdom. Resultatene indikerte også at unge voksne med omsorg for syk partner rapporterte mest psykiske plager og brukte flest timer på daglig omsorg. Deretter fulgte unge med omsorg for et familiemedlem eller for en person utenfor familien. Minst psykiske vansker ble rapportert av unge voksne med omsorg for en slektning.

Også type sykdom eller skade hos omsorgsmottaker hadde betydning. Mest psykiske vansker og lavest livskvalitet ble funnet blant unge med omsorg for personer med rusmiddelmisbruk, etterfulgt av de som hadde omsorg for personer med psykisk sykdom. Minst psykiske plager ble rapportert av unge med omsorg for personer med fysisk sykdom eller funksjonsnedsettelse. Unge voksne omsorgsgivere bør anerkjennes for den innsats de yter og tilbys hjelp og støtte for å forebygge og redusere deres helseplager. Særlig fokus må rettes mot unge omsorgsgivere med en syk partner eller familiemedlem og for de som har omsorg for personer med rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser.

The gendered relationship between illicit substance use and self-harm in university students
Formålet med denne studien var å estimere forholdet mellom ulike former for rusmiddelbruk og selvskading og selvskadingstanker, og undersøke om kjønn modifiserer dette forholdet. Funnene viste at de studentene som hadde høyest forbruk av alkohol (4 ganger i uken eller mer) hadde dobbelt så høy sannsynlighet for selvskading. Mindre hyppig alkoholkonsum var assosiert med redusert sannsynlighet for selvmordstanker. Problematisk alkoholbruk var assosiert med de fleste utfallene. Det ble også vist en sammenheng mellom kjønn og bruk av ulovlige rusmidler. Bruk av nesten alle rusmidler var assosiert med alle fire typene selvskading blant kvinner, mens funnene blant menn var mer utydelige. Blant menn var kun bruk av sentralstimulerende rusmidler assosiert med de fleste typene selvskading. Kvinner, men ikke menn, som anså cannabisbruk som helseskadelig hadde større sannsynlighet for å oppleve selvskadingstanker i takt med økt cannabisbruk og skadelige bruksmønstre.

The gendered relationship between illicit substance use and self-harm in university students
Formålet med denne studien var å estimere forholdet mellom ulike former for rusmiddelbruk og selvskading og selvskadingstanker, og undersøke om kjønn modifiserer dette forholdet. Funnene viste at de studentene som hadde høyest forbruk av alkohol (4 ganger i uken eller mer) hadde dobbelt så høy sannsynlighet for selvskading. Mindre hyppig alkoholkonsum var assosiert med redusert sannsynlighet for selvmordstanker. Problematisk alkoholbruk var assosiert med de fleste utfallene. Det ble også vist en sammenheng mellom kjønn og bruk av ulovlige rusmidler. Bruk av nesten alle rusmidler var assosiert med alle fire typene selvskading blant kvinner, mens funnene blant menn var mer utydelige. Blant menn var kun bruk av sentralstimulerende rusmidler assosiert med de fleste typene selvskading. Kvinner, men ikke menn, som anså cannabisbruk som helseskadelig hadde større sannsynlighet for å oppleve selvskadingstanker i takt med økt cannabisbruk og skadelige bruksmønstre.

The Importance of Perceived Discrimination and Pre-Adoption Risk for Mental Health Problems among Young Adult Internationally Adopted Students in Norway
Formålet med denne studien var å undersøke psykiske helseproblemer, og betydningen av risikofaktorer før og etter adopsjon, blant internasjonalt adopterte studenter. Funnene viste at internasjonalt adopterte studenter rapporterte høyere nivåer av psykiske plager og høyere forekomst av selvskading, selvskadingstanker, selvmordstanker og selvmordsforsøk, sammenlignet med andre studenter. Opplevd diskriminering var assosiert med en økning i psykiske plager og høyere sannsynlighet for selvskading- og selvmordstanker. Det å være adoptert fra Asia var assosiert med lavere sannsynlighet for selvskading og selvmordsforsøk sammenlignet med andre kontinenter. Alder ved adopsjon var ikke assosiert med noen psykiske helseutfall. Disse funnene indikerer at internasjonalt adopterte studenter har økt risiko for å utvikle psykiske helseproblemer, og antyder at risikofaktorer både før og etter adopsjonen har en sammenheng med ulike psykiske helseproblemer.

Study progress, recreational activities, and loneliness in young adult carers: a national student survey
Formålet med studien var å kartlegge ulike livsområder hos unge voksne (18- 25 år) som har regelmessig og uformelt omsorgsansvar for familiemedlemmer, slektninger eller andre med fysisk eller psykisk sykdom, skade eller rusmisbruk. Totalt oppga 5.5% (n=2228) av studentene at de hadde denne type omsorgsansvar.

Funnene viste at studenter med regelmessig omsorgsansvar hadde dårligere studieprogresjon, høyere antall ikke-beståtte eksamener og større grad av ensomhet sammenlignet med studenter uten omsorgsansvar. Grad av omsorgsansvar hadde en respons-dose-sammenheng med studieprogresjon og ensomhet, hvor de som hadde mer omfattende omsorgsansvar (2 timer eller mer per dag) hadde dårligst studieprogresjon og oppga mest ensomhet. Omsorgsgivere med begrenset omsorgsansvar (1 time eller mindre per dag) var mer involvert i organiserte fritidsaktiviteter enn andre studenter. På den andre siden var omsorgsgivere med mer omfattende omsorgsansvar (2 timer eller mer per dag) mindre fysisk aktive og mindre involvert i kulturelle aktiviteter og interesse-organisasjoner på fritiden.

Det konkluderes med at regelmessig uformelt omsorgsansvar innvirker negativt på viktige livsområder. Utdanningsinstitusjonene bør i større grad fange opp og ivareta særskilte behov for støtte og fleksibilitet blant unge voksne omsorgsgivere.

Changes in mental health problems and suicidal behaviour in students and their associations with COVID-19-related restrictions in Norway: a national repeated cross-sectional analysis
COVID-19 pandemien har i stor grad påvirket høyere utdanning og medført stengte universitetsområder for studentene. Formålet med denne studien var å undersøke endringer i og forekomst av psykiske helseproblemer, selvmordstanker og selvmordsforsøk, og hvilken sammenheng det har med COVID-19 relaterte restriksjoner. Funnene viste en signifikant økning i psykiske helseproblemer fra 2010 til 2021, og særlig i perioden 2018 til 2021. Et lignende mønster ble funnet for selvmordstanker. Funnene fra 2021 viste store geografiske forskjeller i psykiske helseproblemer, som hadde sammenheng med COVID-19 tilfeller og relaterte restriksjoner. I tillegg ble det funnet et negativ dose-respons forhold mellom dager tilbrakt på campus og både psykiske helseproblemer og indikatorer på selvmordsrisiko. Desto færre dager tilbrakt på campus de siste to ukene, desto høyere nivåer av psykiske helseproblemer i den samme perioden. Studien fant også en sammenheng mellom dager tilbrakt på campus og høyere forekomst av selvmordstanker, selvskading og selvmordsforsøk i det siste året. Sammenhengene mellom manglende tilgang på campus og psykiske helseproblemer understreker betydningen av fysisk tilstedeværelse på campus for studentvelferden.

Kontakt oss

Eva Strømme Moshuus
Sekretariat for styringsgruppen
Trimveien 4, Domus Athletica
+47 988 71 810
eva.moshuus@sio.no

BAKGRUNN

SHoT er Norges største studentundersøkelse og gir viktig kunnskap om studentenes helse- og trivselsituasjon. Nesten 60 000 studenter svarte på SHoT 2022-undersøkelsen. Undersøkelsen har blitt gjennomført i 2010, 2014, 2018 og 2022, med en tilleggsundersøkelse i 2021 og i 2023.

Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. SHoT gir verdifull innsikt i hvordan studentene har det og er et kunnskapsgrunnlag som kan gi viktig informasjon for videre utvikling av velferdstilbudene til studentene.

SHoT har en styringsgruppe bestående av Studentsamskipnaden SiO (SiO), Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit). Undersøkelsen gjennomføres av Folkehelseinstituttet. SHoT har mottatt støtte fra Helsedirektoratet de siste fem årene. Kunnskapsdepartementet har finansiert tilleggsundersøkelsen som funnene blir hentet fra.

Mer informasjon finner du på studenthelse.no.

Neste møte: Styringsgruppens neste møte er 9. august.
Eventuelle spørsmål eller innspill kan sendes til sekretariatet (ved eva.moshuus@sio.no) for styringsgruppen.

Klikk her hvis du ikke ønsker å få nyhetsbrev fra oss i fremtiden.

Nyhetsbrev for juni 2023

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta månedlige oppdateringer

SHoT 2022

Kontakt oss