Sammenhengen mellom økonomisk belastning, psykisk stress og påfølgende depresjon

Denne artikkelen undersøkte hvordan økonomiske vansker henger sammen med senere utvikling av depresjon blant studenter i høyere utdanning. Data ble hentet fra SHoT2022 (N = 53 362), med en diagnostisk oppfølging ca. ett år senere (N = 10 460) ved hjelp av CIDI 5.0. Hovedfunn: Økonomiske vansker var utbredt: 6 % rapporterte hyppige vansker, 27 % ville ikke klart en uforutsett utgift på 5000 kr, og 35 % brukte 60 % eller mer av inntekten på bolig. Det var en tydelig dose–respons: jo oftere man opplevde økonomiske vansker, desto høyere var risikoen for depresjon året etter. Sammenhengene endret seg lite når det ble tatt hensyn til sosiodemografi, men ble svakere når man også tok høyde for psykisk belastning ved baseline. Sammenhengen var klarest for generelle, vedvarende økonomiske vansker. Manglende evne til å dekke en uforutsett utgift og det å ikke spare penger hang også sammen med økt risiko. Derimot ble sammenhengene for høy boligbelastning, ikke å eie bolig og lav inntekt i stor grad forklart av allerede eksisterende psykiske plager. Det var ingen tydelige kjønnsforskjeller i mønstrene. Forskerne konkluderer med at vedvarende økonomiske vansker utgjør en betydelig risikofaktor for depresjon blant studenter. Å følge utviklingen i studenters økonomi og vurdere tiltak som kan styrke økonomiske rammevilkår og støtteordninger, kan bidra til bedre psykisk helse i denne gruppen.