Studieferdigheter

En fulltidsstudent forventes å produsere 60 poeng per studieår. I 2013 var det gjennomsnittlige antallet poeng 45,2, ifølge Kunnskapsdepartementets rapport «Høyere utdanning 2013. Hvordan vurderer studentene egne studieferdigheter, og hvilke forhold påvirker disse?

Studieprogresjon

Studentene er spurt om de har fulgt/følger normert studieprogresjon på nåværende studieprogram.

Økt effektivitet og krav til bedret studieprogresjon var et av hovedmålene ved kvalitetsreformen som ble innført høsten 2003. Intensjonen var at flere studenter skulle fullføre studiene, og helst på normert tid.
 
I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport «Høyere utdanning 2013» kommer det frem at gjennomsnittlig antall studiepoeng per student er 45,2, en knapp forbedring fra 43,7 poeng i 2003. En fulltidsstudent forventes å produsere 60 studiepoeng per studieår.
 
I denne undersøkelsen er studentene spurt om de følger normert studieprogresjon (30 poeng per halvår) på sitt nåværende studieprogram – både tidligere/hittil i studiet og i inneværende semester. (Førstesemestersudenter er utelatt fra beregningsgrunnlaget på første delspørsmål,)

84 % av studentene som har gjennomført minst ett semester på universitet eller høyskole, oppgir at de så langt har fulgt normert progresjon.

Når det gjelder studieprogresjon, er det små forskjeller mellom kvinner og menn på totalnivå.

Det er små forskjeller knyttet til sivilstatus, med unntak for gifte (ekskludert samboere). At denne gruppen skårer relativt høyt med hensyn til andelen som ikke har fulgt normert studieprogresjon, kan virke å ha sammenheng med alder (gifte er eldre enn andre studenter).

Det er en svak tendens til at innflyttere i større grad enn andre har fulgt normert studieprogresjon.

Studenter med omsorg for barn har i mindre grad fulgt normert progresjon.
 
Sammenlignet med SHoT 2010 er det i SHoT 2014 en liten økning i andelen som følger normert studieprogresjon. Den økende tendensen gjelder i alle samskipnadene som har deltatt i begge målingene. Økningen fra 81 til 83 % er imidlertid ikke statistisk signifikant.
 
Når det gjelder studenter tilknyttet samskipnadene som er sammenlignbare med SHoT 2010 (SiO, SiB og Sit), er det en økning på ett prosentpoeng i andelen som følger normert progresjon dette semesteret. Det er nå små forskjeller mellom de tre, i og med at førstnevnte øker med to prosentpoeng og Sit ligger stabilt.
 
Det er en sterk samvariasjon mellom graden av progresjon og opplevelsen av studiet som meningsfylt. Studenter som oppfatter nåværende studium som lite meningsfylt, følger i mindre grad enn andre normert progresjon.

Vurdering av egne studieferdigheter

Studentene er spurt om hvordan de mestrer studiene.

SHoT 2010 og 2014 måler studiemestring med utgangspunkt i en norsk utgave av «General Selv-Efficacy Scale» – GSE (Jerusalem og Schwartzer, 1992). Begrepet self-efficacy er hentet fra sosial læringsteori og er utviklet av Bandura (1977). Begrepet referer til en persons tro på eller egen tillit til å håndtere stress og møte ulike utfordringer. Enkelt sagt: «mestringstro».
 
I undersøkelsen er verktøyet bearbeidet slik at utsagnene i GSE dreier seg om å vurdere egen mestring i tilknytning til studiene, altså spesifikk studiemestring. Skårene er skjønnsmessig inndelt i tre grupper: lav, middels og høy skår (hhv. Snittskår på ≤2,5, >2,5 og ≥3,5>).
 
Studier av generell mestring har ofte gitt et gjennomsnitt rundt 2,9. Denne undersøkelsen av spesifikk studiemestring avviker lite fra dette med et gjennomsnitt på 3,0.
 
Egenrapportert høy studiemestring er klart mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Kvinner rapporterer i større grad lav mestring.

For øvrig er det en tendens til at andelen som oppgir høy studiemestring øker med studieansiennitet. Dette kan indikere at økt studieerfaring gir økt mestringsfølelse.

Det er tidligere vist at det er små forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til studieprogresjon. At kvinner i større grad enn menn rapporterer lav studiemestring, samvarierer således ikke med gjennomføringsevnen.
 
Sammenlignet med SHoT 2010 viser denne undersøkelsen ingen endring blant studentene basert på læresteder tilknyttet de tre samskipnadene.

Det er en klar samvariasjon mellom egenrapportert lav studiemestring og opplevd redusert gjennomføringsevne. I gruppen som rapporterer lavt mestringsnivå er gjennomføringsevnen høyere blant kvinner enn hos menn. Dette kan indikerer at kvinner i noe større grad enn menn er urettmessig usikre på egne evner.

Tid brukt på studiet

Studentene er spurt om hvor mange timer de bruker på studiet i en vanlig uke.

I SHoT 2014 oppgir et gjennomsnitt av studentene at de brukte 27 timer på studiet (undervisning og selvstudium) i forrige uke. Undersøkelsen ble gjennomført blant heltidsstudenter i en vanlig studieperiode, men at spesielle forhold gir utslag enkelte steder kan ikke utelukkes.
 
Levekårsundersøkelsen fra SSB i 2010 (Otnes m.fl., 2010) viste at gjennomsnittsstudenten i Norge brukte 13 timer på organisert undervisning, 17 timer på selvstudium og 2 timer på studie- eller kollokviegrupper – til sammen 32 timer i uka. Studiebarometeret fra NOKUT i 2013 viste at studenter i snitt brukte 29 timer på studiene. Dette kan indikere at studentene generelt sett bruker mindre tid på studiet. Spørsmålet inngikk ikke i SHoT 2010.

Når en ser på undergrupper, er det relativt små forskjeller på hvor mange timer menn og kvinner oppgir at de brukte på studiet forrige uke.

Studentene som er kommet lengst i studieløpet bruker mest tid. Dette kan ikke ses uavhengig av ulik sammensetning av studenter på lærestedene. Med andre ord: Selve studiet kan være bakgrunnen for forskjellene mellom kvinner og menn og når det gjelder tidsbruk – mer enn kjennetegn ved studentene.
 
Det er likevel interessant at studenter som rapporterer lav studiemestring også svarer at de bruker mindre tid på studiene enn andre.
 
Undersøkelsen viser at studenter som aldri har strøket brukte 28 timer på studiet forrige uke. De som har strøket én gang brukte 26 timer. Studentene som hadde strøket flere ganger brukte 24 timer.

Sentrale forklaringer på egenrapportert studiemestring

Livskvalitet, personlighetsfaktorer og negative opplevelser knyttet til studiene er blant faktorene som påvirker studentenes mestringsfølelse.

Livskvalitet er samvariasjonsvariabelen med høyest skår med hensyn til studiemestring. (Livskvalitet er omtalt nærmere i seksjonen livskvalitet.) Blant studenter med lav studiemestring er det bare 9 % som oppgir god livskvalitet, mens andelen er 63 % blant studenter som rapporterer høy studiemestring.

38 % av studentene har litt eller mye eksamensangst, og dette er den nest viktigste enkeltfaktoren som viser samvariasjon med lav studiemestring.

Andre viktige faktorer er frykt for muntlige fremlegg / ta ordet i faglige sammenhenger ...

... samt erfaring med flere stryk. Både eksamener og faglige presentasjoner er situasjoner hvor studentenes prestasjoner blir målt og vurdert.

I tillegg bidrar psykiske symptomplager til økt risiko for lav egenrapportert studiemestring.
 
Personlighetsfaktorer har betydning. En velorganisert og strukturert personlighet, med atferd som preges av planmessighet og disiplin, bidrar positivt til egenrapportert studiemestring. Dette gjelder også variabelen åpenhet, som forteller om en tilbøyelighet til aktivt å oppsøke og verdsette opplevelser, samt vilje til å utforske nye ting.

Som tidligere vist er det klare forskjeller i egenrapportert studiemestring mellom kvinner og menn. Analysen tyder på om man er kvinne eller mann har en selvstendig effekt opplevd studiemestring. En rekke potensielle forklaringsfaktorer knyttet til for eksempel rus, økonomi og sivilstatus, slår ikke signifikant ut i modellen.

Stryk

Studentene er spurt om de har strøket på eksamen.

Mer enn en tredjedel av studentene har strøket på minst én eksamen siden de begynte på høyskole/universitet.

Langt flere menn enn kvinner har strøket. Funnet er interessant i lys av at kvinner rapporterer om lavere studiemestring enn menn. For øvrig er det en samvariasjon mellom andelen som har strøket og hhv. alder og ansiennitet.

Sammenlignet med SHoT 2010 er det en signifikant økende strykandel i 2014. SiO- og SiT-studenter står for det meste av økningen.

Det synes å være en klar samvariasjon mellom egenrapportert studiemestring og andelen som har strøket. Den negative samvariasjonen forsterkes blant studenter som har strøket flere ganger.

Blant studentene som har lav eller middels studiemestring er samvariasjonen med stryk klart sterkere blant menn enn kvinner. Selv om kvinner i større grad enn menn har lav egenopplevd studiemestring, stryker de i mindre grad enn menn på eksamen. Disse forskjellene i opplevd studiemestring kan derfor ikke forklares med forskjeller i gjennomføringsevne.

Eksamensangst

Studentene er spurt om de plages av eksamensangst.

Det er tidligere vist at mye eksamensangst samvarierer sterkt med lav egenoppgitt studiemestring. Om lag hver 8. student (13 %) sier de plages mye av eksamensangst. Forekomsten er noe høyere i denne undersøkelsen enn i andre tidligere undersøkelser (Wormnes m.fl., 2006, Stud.mag 2009).

Andelen som oppgir mye eksamensangst er dobbelt så høy blant kvinner som blant menn.

Forholdet var det samme i SHoT 2010.
 
Forskjeller mellom læresteder med hensyn til rapportert eksamensangst kan nok til dels tilskrives sammensetningen av kvinner og menn. Det overordnede bildet viser en betydelig samvariasjon mellom andelen som har mye eksamensangst og andelen kvinner.

Med økt studieansiennitet svarer studentene at de har mindre eksamensangst. Undersøkelsen viser at dette gjelder for kvinner og menn, men at forskjellene dem imellom består selv om ansienniteten øker.

Sammenlignet med SHoT 2010, viser denne undersøkelsen at omfanget av eksamensangst er svakt økende, selv om økningen i andelen med mye eksamensangst ikke er signifikant i statistisk forstand. Fordelingen av kvinner og menn er ikke endret i perioden.

Målt i prosentpoeng øker andelen med mye eksamensangst mer blant kvinner enn blant menn, slik at de eksisterende forskjellene øker.
 
Studenter tilknyttet SiO lå i utgangspunktet høyest, men ligger på samme nivå i 2014. Andelen studenter med mye eksamensangst i Bergen og Trondheim øker, slik at forskjellene mellom samskipnadene er blitt mindre.

Undersøkelsen viser en klar samvariasjon mellom stryk og eksamensangst. Dette kan synes å være naturlig. Uavhengig av hva som er «høna eller egget» blir det en opphopning av manglende gjennomføringsevne. Erfaringer med stryk kan undergrave troen på egen mestring, forsterke følelsen av manglende kontroll og bidra til å utvikle negative tankemønstre som setter sitt preg på studentenes forhold til eksamen.

Samvariasjonen mellom stryk og mye eksamensangst gjelder uavhengig av antall stryk for menn, mens for kvinner øker den med flere stryk.

Har eksamensangst ført til konsekvenser i forbindelse med selve avviklingen av eksamen? Studentene det gjelder rapporterer hyppigst om dårligere prestasjoner, noe som også fremkommer av sammenhengen mellom eksamensangst og stryk i datamaterialet.

Menn – særlig de med mye eksamensangst – uteblir fra, avbryter eller utsetter eksamen i større grad enn kvinner i samme gruppe. Slik «eksamensvegring» kan få store konsekvenser både faglig, sosialt og økonomisk. Kvinner som har betydelig eksamensangst ser i noe større grad ut til å søke støtte og be om tilrettelegging, sammenlignet med menn som har tilsvarende problem.

Frykt for muntlige fremlegg

Studentene er spurt om de er har frykt for å framføre ting muntlig eller å ta ordet i faglig sammenheng.

Om lag fire av ti studenter gir uttrykk for at de har i hvert fall litt frykt for muntlige fremlegg. Tilsvarende tall finnes i epidemiologiske studier av psykisk helse, der en antar at taleangst kan inngå som en komponent i, eller være uttrykk for en type sosial angst (Mogård, 2005). I en undersøkelse ved et amerikansk universitet ble det vist til at 10 % av studentene hadde opplevd taleangst i løpet av de siste 12 månedene (Kessler og Berlund i Molgård, 2005).

Frykten for muntlige fremlegg er dobbelt så vanlig blant kvinnelige studenter som blant de mannlige.

Videre synker den først etter at det er opparbeidet høy studieansiennitet. Selv blant de som har studert i mer enn fire år, rapporterer 14 % om slik frykt.

En sammenligning av data i SHoT-undersøkelsene viser at problemet er signifikant økende blant kvinner. Andelen menn som rapporterer om frykt for muntlige fremlegg er stabil, mens andelen økte fra 18 % til 21 % blant kvinner.

Bruk av prestasjonsfremmende medikament på studiet

Studentene er spurt om de har brukt legemidler i forbindelse med eksamener/presentasjoner.

Hensikten med å bruke legemidler kan være å øke konsentrasjonsevnen, skjerpe oppmerksomheten, heve energinivået eller å roe seg ned. Såkalte nootropics eller smart drugs omfatter blant annet ritalin, amfetamin og modafinil (narkolepsimedikament). Studier i USA har vist at ikke-medisinsk bruk av ritalin av methylphenidate var oppe i 25 % på enkelte college-campuser (MvCabe m.fl., 2006).
 
I 2009 gjennomførte Teknologirådet en uformell undersøkelse blant norske studenter. Den viste at akademisk doping ikke var utbredt ved norske universiteter. 1,4 % av om lag 600 studenter svarte at de hadde erfaring med dette. Videre er det i avisartikler omtalt bruk av medikamenter med angstdempende effekt (SSRI, benzodiapzepiner, anthihistaminer og betablokker). Målet med bruk av disse er å dempe negative fysiske og psykiske reaksjoner i forbindelse med eksamener og andre prestasjoner.
 
I SHoT 2010 ble studentene spurt om de i løpet av studietiden hadde brukt legemidler for å øke sin akademiske prestasjon. Totalt svarte 1,4 % bekreftende (samme andel som i overnevnte undersøkelse). Det var ingen signifikant forskjell mellom universitet og høyskoler sett under ett.
 
I denne undersøkelsen er spørsmålet omformulert til om studentene i løpet av studietiden har brukt legemidler for enten å øke konsentrasjonsevnen, våkenhet og heve energinivået, eller for å rose seg ned før eksamener/prestasjoner. 4,2 % av studentene svarer bekreftende på dette spørsmålet.
 
I og med at spørsmålet er formulert annerledes i 2014 enn i 2010, kan det ikke stadfestes at det har vært en reell økning.
 
I undersøkelsen kan studentene legge inn hvilke preparater de har brukt om de har svart positivt på spørsmålet. Blant de 4,2 % som svarer at de har tatt noe, er det en overvekt av ikke reseptbelagte medisiner, dvs. medikamenter som koffeintabletter, paracet, allergimedisin m.m.
 
Blant kvinner der det en samvariasjon mellom rapportert bruk av prestasjonsfremmende medikamenter og hhv. egenrapportert studiemestring og eksamensangst i kombinasjon med frykt for muntlige fremlegg. Bruken av slike legemidler er høyere blant dem som har strøket flere ganger enn blant de som bare har inntil ett stryk, samt blant de som verken følger normert progresjon nå eller tidligere. Dette gjelder blant både kvinner og menn.