Sosiale forhold

Mange studenter er sosialt aktive og har nære venner. Samtidig kan studietiden være en tid preget av sårbarhet. Hvordan påvirker sosiale forhold trivsel og velvære på studiet og i livet for øvrig?

Nære venner

Studentene er spurt om hvor mange fortrolige venner de har og hvor bekjentskapene oppstod.

9 av 10 sier de har minst to eller flere venner som de oppfatter som fortrolige.

4 % svarer at de ikke har noen venner. 7 % svarer én. Det innebærer at hver tiende student har et svakt eller svært begrenset nettverk. Funnet samsvarer med resultater i tilsvarende undersøkelser (SSBs levekårsundersøkelse blant studenter i 2005; Ugreniov m.fl. 2006, SSBs levekårsundersøkelse blant studenter i 2010; Otnes m.fl. 2011, SHoT 2010). Sammenlignbare data tyder ikke på at andelen med svakt sosialt nettverk øker.

Andelen uten fortrolige venner er tre ganger så høy blant menn som blant kvinner.

Gifte/partnere og studenter med omsorg for barn har i større grad enn andre svakt sosialt nettverk utenfor den nære familie. Dette kan ha sammenheng med familieforpliktelser.

Hvor mange fortrolige venner har studentene fått på studiestedet? Om lag 2 av 3 av tre har etablert nære vennskap i studiemiljøet, noe som indikerer at studiestedet er en viktig arena for sosialisering.

Fadderordningen synes å være svært viktig med hensyn til nye vennskapsbånd på studiestedet. 45 % av de som ikke deltok på fadderordningen oppgir at de ikke har etablert fortrolige vennskap i studiemiljøet. I gruppen som deltok fullt ut på fadderordningen, svarer 3 av 4 at de har fått fortrolige venner på studiestedet.
 
Andelen studenter som ikke har fått fortrolige venner på studiestedet varierer mellom lærestedene, også innenfor gruppen som deltok fullt ut i fadderordningen. Det kan bety at andre forhold enn fadderuken også spiller inn. Ordningen virker å legge til rette for at studenter kan bli bedre kjent med hverandre, men ikke alle ser ut til å nyttegjøre seg muligheten. Det kan det være mange grunner til, også forhold som ligger utenfor denne undersøkelsen.

Sosial og emosjonell ensomhet

Hvor mange studenter kan regnes som henholdsvis sosialt og emosjonelt ensomme?

Begrepet sosial ensomhet viser til opplevelsen av å ikke ha venner eller oppleve seg alene – å mangle et sosialt nettverk. Begrepet emosjonell ensomhet er et mål på fravær av nære og fortrolige tilknytningspersoner. En kan oppleve emosjonell ensomhet i et sosialt nettverk.
 
Denne undersøkelsen benytter en ti-leddet versjon av en skala for emosjonell og sosial ensomhet (ESLS). Slik kan kvaliteten i studentenes sosiale relasjoner vurderes (Shaver og Brennan, 1991). Halvparten av utsagnene måler sosial ensomhet og halvparten måler emosjonell ensomhet.
 
Emosjonell ensomhet er langt mer utbredt enn sosial ensomhet i denne undersøkelsen. Mer enn hver tiende student rapporterer om emosjonell ensomhet, ...

... mens 1 av 20 kan defineres som sosialt ensom.

Det er tydelige forskjeller mellom kvinner og menn både når det gjelder emosjonell ensomhet og sosial ensomhet. Flere menn enn kvinner er sosialt ensomme, noe som samsvarer med kjønnsforskjellene knyttet til spørsmålet om fortrolige venner (gjengitt over).

Forskjellen er enda større når det gjelder emosjonell ensomhet: 16 % av menn opplever dette, mot 9 % av kvinnene.

Andelen sosialt ensomme høyest blant de eldste studentene.

Emosjonell ensomhet er sterkt knyttet til fravær av nære tilknytningspersoner. Dette gjenspeiles i studentenes sivilstatus: 1 av 4 single kan defineres som emosjonelt ensomme. Nesten ingen gifte, samboende eller personer som har kjæreste kommer i denne kategorien.
 
Totalt rapporterer 16 % av studentene om sosial og/eller emosjonell ensomhet. Til sammenligning oppga 22 % at de følte seg ensomme ofte eller av og til i SSBs levekårsundersøkelse fra 2005 (Ugreninov m.fl, 2006).

Det er sterk samvariasjon mellom antall fortrolige venner og graden av sosial og/eller emosjonell ensomhet.

Det virker å være en sterk samvariasjon mellom deltakelse i fadderordninger og graden av sosial ensomhet. Bare 3 % av studentene som har deltatt fullt ut i fadderordninger er sosialt ensomme. Andelen er hhv. mer enn dobbelt og tre ganger så høy blant de som deltok delvis og de som ikke deltok: 8 % og 9 %.

Når det gjelder emosjonell ensomhet, indikerer samvariasjonen i svarene at dette er mer løsrevet fra spørsmålet om deltakelse i fadderordningen. Det henger mest sannsynlig sammen med at denne formen for ensomhet er uttrykk for en annen type relasjon – mer preget av nærhet eller følelsesmessig intimitet (eller fravær av dette).