Rusmidler

Hvordan forholder studentene seg til snus, røyk, alkohol narkotika?

Røyk

Andelen røykere i befolkningen synker, og utdanningsnivå virker å ha stor betydning for røykevanene (SSB, 2009). Studentene har besvart spørsmål om sitt forhold til røyk.

I en SSB-undersøkelse fra 2009 kom det fram at andelen røykere blant personer med kun grunnskoleutdanning var mer enn tre ganger så høy som andelen røykere blant universitets- og høyskoleutdannede.
 
Andelen røykere har sunket – uansett utdanningsgruppe har andelen røykere i befolkningen sunket. For eksempel røykte røykte 32 % av 16–34-åringene daglig eller av og til i 2009 (SSB, 2009). I 2012 var andelen 26 %, ifølge SIRUS sin befolkningsundersøkelse fra samme år.

3 % av studentene røyker daglig ...

... mens 6 % røyker av og til.

Bak tallene ligger store aldersforskjeller. Andelen røykere øker med stigende alder, noe som kan tilsi fortsatt nedgang i andelen røykere i fremtiden.

Andelen eksrøykere er spesielt stor blant de eldste studentene og de som har omsorg for barn. Disse gruppene er i stor grad overlappende.
 
At stadig færre studenter røyker, bekreftes av andre undersøkelser. HoT-undersøkelsen for studentene i Trondheim fra 2007 (Nedregård, 2007) viste at hver 20. student røykte fast, en nedgang fra hver 10.
 
Røyking som en vanemessig og hverdagslig adferd virker å være på vei ut. Sammenlignbare tall fra SHoT-undesøkelsene i 2010 og 2014 viser at andelen studenter som røykte fast falt fra 6 % til 3 %. For av og til-røykerne er tilsvarende prosentandeler 13 og 8, ifølge SSB.
 
Begge SHoT-undersøkelsene viser at forskjellene på menn og kvinners røykevaner er blitt større. I 2010 var andelen røykere 14 %. I 2014 var den redusert til hhv. 11 % og 7 % for menn og kvinner. Nedgangen er størst blant kvinnene.

Snus

Studentene er spurt om og eventuelt hvor ofte de bruker snus.

Denne undersøkelsen viser at hver femte mann og 16 % av kvinnene snuser daglig.

Når det gjelder snusbruk, er det mindre forskjeller knyttet til alder enn til røyking.
 
I SIRUS-rapport 6/2013 kom det fram at andelen faste snusere i befolkningen var 31 % blant menn og 11 % blant kvinner i alderen 16–24 år. I aldersgruppen 25–34 år var andelen hhv. 18 % og 10 %.
 
Undersøkelsen viser at stadig flere kvinner snuser fast, mens det motsatte er tilfellet for menn. Snusbruken er likevel fortsatt noe høyere blant menn enn blant kvinner.

Alkohol

Studentene har besvart spørsmål om forbruk av og holdninger til alkohol.

Mange studenter drikker mye og alkoholforbruket kan minne om risikoatferd, ifølge flere undersøkelser (f. eks. Mario & Fromme, 2015; Schukcit m.fl., 2015; Wilhite og Fromme, 2015). I disse forskningsprosjektene avdekkes det også at dette er en forbigående atferd.
 
14 % av studentene oppgir at de drikker alkohol hver uke. 40 % drikker månedlig, sjeldnere eller aldri. I befolkningen (aldersgruppen 16–34 år) drikker 68 % månedlig, sjeldnere eller aldri (SIRUS-rapport 6/2013).

Flere menn enn kvinner drikker flere ganger i uka. Dette gjelder systematisk for hele studentgruppen.

Andelen som drikker flere ganger i uka øker med alder ...

... og studieansiennitet. Dette kan indikere at studenter tilegner seg et nytt drikkemønster i løpet av studiene.

Andelen som er tilnærmet avholdende, dvs. drikker månedlig eller sjeldnere, synker først i den yngste aldersgruppen (18–20 år), er stabil i aldersgruppen 21–28 år og øker noe blant de eldste (29–34 år).

I denne gruppen er det både en relativt høy andel som er tilnærmet avholdende og en relativt høy andel som drikker flere ganger i uka.

Mange endrer sine alkoholvaner i forbindelse med endringer i forhold som sivilstatus og omsorgsoppgaver. Gifte/partnere og studenter med omsorg for barn (dels overlappende grupper) er i større grad enn andre grupper tilnærmet avholdende.

Undersøkelsen viser liten sammenheng mellom fjorårets arbeidsinntekt og drikkehyppighet ...

... men studenter med lav inntekt (under 35 000 kroner) er i større grad tilnærmet avholdende.

Generelt er andelen som drikker flere ganger i uka høyest i universitetsbyene. Dette kan ha sammenheng med både serveringstilbud og spesielle forhold knyttet til studentmiljøene.
 
I begge HoT-undersøkelsene (Nedregård, 2004 og 2007) rapporterte 41 % av studentene i Trondheim at de drakk alkohol minst ukentlig, mens hhv. 10 % og 8 % drakk flere ganger per uke. I begge målingene oppga 4 % totalavhold.
 
Et fellestrekk for alle samskipnadene er at andelen som drikker månedlig eller sjeldnere blir større. Når det gjelder andelen som er tilnærmet avholdende, øker den blant studentene som er tilknyttet Sit og SiO, mens den er stabil for studenter tilknyttet SiB.

Risikoatferd knyttet til alkohol

I hvor stor grad innebærer bruk av alkohol en risiko for akutte helsemessige og/eller sosiale «skader»?

SHoT-målingene benytter AUDIT, en internasjonalt brukt risikoskala utviklet for WHO. Skalaen er blant annet også brukt i undersøkelser blant UiO-studenter (HELT).
 
Måleinstrumentet omfatter ti spørsmål som fanger opp grad av risiko ut fra forbruksmønster, ubehag og konsekvenser av drikking. Målet er å avdekke problemdrikking i en tidlig fase (Fleming m.fl., 1991). En sumskår gir grunnlag for risikoberegning på gruppenivå. Risikoatferd mht. alkohol er her inndelt i tre kategorier: normal, risiko og skadelig.
 
Graderingen er relativ og må tolkes med forsiktighet. Det kan ikke settes en eksakt grense for når et alkoholkonsum og drikkemønster blir risikofylt. Men skalaen har vist god sensitivitet (antall i risikogruppen identifisert / totalt antall i risikogruppen) og spesifisitet (antall uten risiko riktig plassert / totalt antall uten risiko). Det innebærer at de fleste med problematisk alkoholatferd blir fanget opp uten at man feilaktig får med særlig mange som ikke har slike problemer.

3 % av studentene har et drikkemønster som er skadelig og innebærer stor fare for helseskader.

Hele 40 % har en atferd som kategoriseres som risikofylt. Det innebærer at drikkingen med stor sannsynlighet vil medføre helseskader hvis den vedvarer over tid.

De mannlige studentene besvarelser kan tyde på at deres forhold til alkohol innebærer større risiko enn det tilfellet er for kvinner.

Risikoatferden øker litt mellom den yngste og den nest yngste aldersgruppen, og avtar deretter. Noen studenter legger om vanene som følge av endring i blant annet sivilstatus. En livssituasjon med blant annet større ansvar, flere forpliktelser og mer fokus på egen helse kan spille inn. Men dette gjelder altså ikke alle.

Gruppen med skadelig risikoatferd er upåvirket av alder.

Det er overhyppighet av risikoatferd blant single. Gifte/partnere rapporterer i liten grad om skadelig risikoatferd ...

... det samme gjelder studenter med omsorg for barn.

Det er klar samvariasjon mellom risikoatferd og forsøk på å redusere inntaket av alkohol. Kvinner prøver i større grad enn menn å endre atferden sin.
 
Undersøkelsen viser at studenter i risikogruppene i liten grad har søkt hjelp hos andre for å redusere bruken av alkohol, det være seg hos venner eller i helsevesenet. I gruppen med skadelig atferd har 14 % av kvinnene og 6 % av mennene søkt hjelp i helsevesenet eller behandlingssystemet. Kvinner virker å søke hjelp i større grad enn menn.

Studenter med skadelig alkoholatferd rapporterer i større grad enn normal- og risikogruppene om dårlig livskvalitet. Samvariasjonen gjelder også for andelen med alvorlige psykiske symptomplager. Dette gjelder både kvinner og menn, men særlig kvinner.

Et skadelig alkoholforbruk samvarierer også ofte med lav studiemestring, særlig for kvinner.

Kvinner som drikker mye rapporterer om relativt stor grad av eksamensangst ...

... og redsel for muntlige fremlegg.

Menn som drikker mye og ofte, har i større grad enn andre strøket flere ganger. I hovedsak viser kjønnsforskjellene at et skadelig forhold til alkohol har større konsekvenser for kvinner enn for menn.

Undersøkelsen viser en klar samvariasjon mellom risikoatferd og deltakelse i fadderordningen. Dette gjelder uavhengig av kjønn, men andelen mannlige deltakere er særlig høy i kategoriene risiko og skadelig. Også her kan sammenhengene gå begge veier, men det synes som at fadderordningen kan være en av flere bidrag til et mønster preget av et høyt alkoholkonsum og risikoatferd i studietiden.

Studentene ble også spurt om hvilket av følgende utsagt som best beskrev drikke- eller rusmønsteret i familien:
 
• Mine foreldre (en av dem eller begge) har hatt et drikkemønster som har påvirket min oppvekst svært negativt
 
• Mine foreldre (en av dem eller begge) har hatt et drikkemønster som i blant har påvirket min oppvekst negativt
 
• Mine foreldre har hatt et drikkemønster som IKKE har påvirket min oppvekst negativt
 
3 % av studentene sier drikke-/rusmønsteret i oppvekstfamilien påvirket oppveksten sterkt negativt. Ytterligere 7 % ble påvirket negativt av og til. Kvinner rapporterer i noe større grad slik negativ påvirkning. Andelen med slike opplevelser øker med studentenes alder.
 
Det er samvariasjon mellom negativ påvirkning i familien og egen skadelig atferd knyttet til alkohol. Imidlertid er andelen som har normal atferd ikke avvikende lav blant studenter med negative erfaringer knyttet til alkohol/rus. Dette kan skyldes at slike erfaringer representerer et korrektiv, som fører til medfører et begrenset alkoholforbruk.

Holdning til alkoholmisbruk i studentmiljøet

Studentene har besvart spørsmål som kartlegger holdningene de har til alkohol.

Hvordan oppfatter studentene som gruppe sitt eget forhold til alkohol? Det er kartlagt ved hjelp av tre påstander. 16 % er helt enig i at det drikkes for mye i studentmiljøet.

23 % er helt enig i at det burde være flere alkoholfrie tilbud.

10 % gir klart uttrykk for at de ikke har deltatt på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der.

Undersøkelsen viser at andelen som mener at det drikkes for mye og at det burde vært flere alkoholfrie tilbud øker med studieansienniteten.

Andelen er høyest blant gifte/partnere.

Sammenlignet med SHoT 2010 er det i 2014 en litt mindre andel som er litt eller helt enig i at det drikkes for mye.

Nedgangen er størst blant menn.

Også i gruppen av studenter med risiko- eller skadelig atferd mener mange at det drikkes for mye ...

... og at det burde være flere alkoholfrie studenttilbud.

I gruppen med normal alkoholatferd gir 3 av 10 uttrykk for at de har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol.
 
Samlet gir altså en stor andel av studentene uttrykk for at de ønsker begrensninger på alkoholbruken på sosiale arenaer. Bildet er likevel sammensatt. Det ser ut til at det er toleranse for et høyt alkoholkonsum, noe som dels synes å avspeile konfliktfylte holdninger når studentenes eget drikkemønster tas med i betraktningen: Det er en sammenheng mellom høyt alkoholkonsum og mer positive holdninger til alkohol.

Kvinner synes gjennomgående å ha en noe mer restriktiv holdning, uavhengig av eget drikkemønster og risikoatferd.