Psykisk helse og trivsel

Studentenes trivsel samvarierer med mange forhold. Hvordan oppfatter studentene egen livskvalitet? Har de psykiske symptomplager – og hvordan spiller seksuell legning inn?

Livskvalitet

Studentene er spurt om hvordan de vurderer sin egen livskvalitet.

En foreslått definisjon av livskvalitet er psykisk velvære (Næss, 2001): en subjektiv opplevelse av hvordan man har det. Denne undersøkelsen tar sikte på å kartlegge studentenes livskvalitet gjennom en norsk versjon av The Satisfaction with Life Scale, SWLS (Diener, 1985), som måler studentenes tilfredshet på et overordnet nivå. Studentene har vurdert fem påstander om egen livskvalitet ut fra sine egne kriterier.
 
14 % av studentene sier de har dårlig eller svært dårlig livskvalitet. For 12 % fremstår livet som svært godt. Samlet oppgir 4 av 10 (38 %) god livskvalitet, mens halvparten vurderer egen livskvalitet som middels eller litt under.

Det er små forskjeller mellom demografiske undergrupper. Unntaket er sivilstatus (og beslektet med dette: omsorg for barn). Sivilstatus synes å være det som gir størst samvariasjon til lav livskvalitet. Blant single studenter er det nesten dobbelt så mange som rapporterer om lav livskvalitet enn i andre grupper (hhv. 18 % og 10 %).
 
Undersøkelsen viser at andelen med dårlig livskvalitet i gruppen single studenter øker med alderen: Blant single under 23 år er andelen 14 %. Blant single i alderen 23–25 år er andelen 14 %. Blant single i alderen 26–28 år er den 23 %, mens hele 31 % av single i alderen 29–34 oppgir dårlig livskvalitet.
 
Det er med andre ord negativ sammenheng knyttet til sivilstatus i kombinasjon med økende alder. Å leve i parforhold synes å være en faktor som virker beskyttende eller fremmende for livskvaliteten. Dette er i tråd med andre undersøkelser (f. eks. Mastekaasa og Næss, 2011), hvor gifte og samboende oppgir å ha høyere livskvalitet enn enslige.

Mange av studentene i undersøkelsen er i en alder hvor det er naturlig å søke en kjærlighetspartner. Et utilfredsstilt savn kan bidra til forringet livskvalitet. Våre funn omkring samvariasjon mellom livskvalitet og sivilstatus finner støtte i annen forskning. En studie blant unge amerikanere (Dush og Amato, 2005) skilte mellom ekteskap, samboerskap, dating med en person, dating med flere samtidig og en tilværelse helt uten partner. Det viste seg at graden av subjektiv positiv livskvalitet økte med graden av forpliktelse i forholdet. Studien viste at gifte hadde best livskvalitet.
 
Samtidig er det verdt å minne om at kvaliteten på samlivet påvirker opplevd livskvalitet. Problemer i parforholdet vil kunne ha negativ effekt. I kapitlet om sosiale forhold beskrev vi funnet at hver fjerde student er emosjonelt ensom (opplevelsen av fravær av nære tilknytningspersoner).

Sammenhengene mellom ensomhet og lav livskvalitet har vært bekreftet i flere studier, hvor opplevelsen av ensomhet synes å predikere nedsatt livskvalitet (Engen, 2008 og Jessen, Pallesen, Kriegbaum og Kristiansen, 2017). Slike sammenhenger kan imidlertid være selvforsterkende i begge retninger. Det er mulig å beskrive på den ene siden at ensomhetsfølelse kan bidra til mistrivsel og dårlig livskvalitet. På den andre kan forringet livskvalitet bidra til ensomhetsfølelse.
 
Sammenlignet med SHoT 2010 er det en nedgang på 2–3 prosentpoeng i andelen som oppgir god livskvalitet

Det er samvariasjon mellom lav egenrapportert livskvalitet og gjennomføringsevne. Studenter med dårlig livskvalitet svarer at de i mindre grad enn andre følger normert progresjon. Andelen som aldri har strøket samvarierer positivt med økende livskvalitet.
 
Undersøkelsen viser samvariasjon mellom stryk og livskvalitet. 11 % av de som aldri har strøket har dårlig livskvalitet. Andelen er 15 % blant de som har strøket én gang, og 23 % blant de som har strøket flere ganger.

Sammenhengen er lik for kvinner og menn.

Sentrale samvariasjoner på egenrapportert livskvalitet

Faktorer som er viktige for studentenes opplevde livskvalitet.

Blant andelen som oppgir dårlig livskvalitet skårer 60 % høyt på psykiske symptomplager. Blant studentene som oppgir høy livskvalitet skårer 4 % høyt på psykiske symptomplager.

Kvinner rapporterer i større grad enn menn om psykiske symptomplager. De har et mindre positivt selvbilde og er mindre tilfreds med utseende/kropp.

I tillegg rapporterer kvinner i større grad enn menn redsel for muntlige fremlegg eller å ta ordet.

Psykiske symptomplager

Studentene er spurt om de har psykiske plager og hvilket omfang disse eventuelt har.

Det er vanlig å skille mellom psykiske symptomplager/vansker og psykiske lidelser. Psykiske symptomplager kan være lettere former for angst og depresjon, begynnende alkoholoverforbruk og enkelte fobier. Plagene kan gi høy symptombelastning for den enkelte, men ikke så høye og systematiske at plagene karakteriseres om lidelser. Når symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose, kan den defineres som en lidelse. Eksempler på lidelser kan være schizofreni, depresjon og alvorlig depresjon, bipolare tilstander og personlighetsforstyrrelser.
 
Unge er på mange måter i en risikoalder med hensyn til utvikling av alvorlige psykiske lidelser. Det kan blant annet skyldes at livsfasen ofte preges av sårbarhet, omstilling og overgang. Overgangsproblematikk er aktuelt for de fleste studenter i forbindelse med alt som hører med studenttilværelsen når det gjelder flytting, etablere nye nettverk, studier og jobb.
 
Selv mildere former for psykiske plager kan gi konsekvenser for hvordan man mestrer et studieløp. På samme tid kan studierelaterte forhold bidra til indre uro og stress, nedstemthet og nervøsitet.
 
SHoT 2010 og 2014 benytter det anerkjente måleinstrumentet HSCL-25 for å kartlegge psykiske symptomplager blant studentene. HCSL-25 brukes ofte i offentlige helseundersøkelser og i forskning på psykisk helse.
 
I denne undersøkelsen ønsker vi å sikre et konservativt kuttpunkt. I SHoT-undersøkelsene er kuttpunktet derfor løftet til 2,0 for å oppnå alvorlig problem-kategori. Skårer fra 1,75 til 2,0 omtales som moderate og mindre alvorlige. Hos de som skårer over 2,0 i snitt, er symptomene som regel mer stabile og alvorlige.
 
19 % av studentene rapporterer om plager som faller inn under det SHoT-undersøkelsene definerer som alvorlige (kuttpunkt >=2,0). 7 % sier de plages en god del eller svært mye av minst 13 av de 25 symptomene det er spurt om. Disse symptomene har vi betegnet som alvorlige og mange, et konservativt estimat på omfanget av symptomplager. Når noen plages en god del eller mye av 13 symptomer eller flere, tyder det på av hverdagen oppleves som tung og vanskelig å mestre. I denne undersøkelsen gjelder dette for 7 % av studentene, mens det i for eksempel helseundersøkelsen fra 1998 gjaldt for 2 % av befolkningen (Lunde, 2001).
 
Mange studenter uttrykker at de opplever noen psykiske symptomplager. Samtidig må det tas høyde for underrapportering. Noen kan kvie seg for å oppgi hvor plaget de egentlig er og velger alternativet litt fordi det virker mindre «farlig» (Lunde, 2001).

Mange undersøkelser i inn- og utland har vist at studenter har høyere psykiske symptombelastninger enn befolkningen for øvrig. Ulike mål på psykiske symptomplager har vært benyttet (Nerdrum m.fl., 2006; Vaez, 2004). Når vi sammenligner studentene med den generelle norske befolkningen, bekreftes dette bildet. I sammenstillingen er kuttpunktet satt på 1,75 fordi andre undersøkelser følger det vanlige kuttpunktet.
 
Forekomsten av alvorlige symptomplager er nesten dobbelt så høy blant studenter som i normalpopulasjonen i samme aldersgruppe. Kuttpunktet er satt til 2,0. Avviket er størst blant de eldste (29–34 år) og de yngste (18–20 år).
 
Denne undersøkelsen viser marginale forskjeller mellom undergruppene basert på alder, mens det er store variasjoner i SSBs levekårsundersøkelse. Dette må også ses i lys av små baser ved slike nedbrytninger i sistnevnte undersøkelse.

I begge målingene (SHoT 2010 og SHoT 2014) er forekomsten av alvorlige symptomplager dobbelt så høy blant kvinner som blant menn. Økningen kan skyldes antatt større åpenhet om psykiske vansker/lidelser, slik at det er flere kvinner rapporterer om dette i undersøkelser. Dette forklarer dog ikke hvorfor økningen i hovedsak skjer blant kvinner.
 
Det er grunn til å stille spørsmål ved omfanget av, og årsakene til, de psykiske symptomplagene som rapporteres, samt utviklingen som har funnet sted over tid. Studietilværelsen preges av at en blir vurdert og målt. Læringsprosessen er knyttet til prestasjoner og man kan oppleve forventninger om å lykkes som store og tyngende.
 
Samtidig harmonerer forekomsten av psykiske symptomplager i SHoT 2014 med andre undersøkelser blant unge og unge voksne. Disse dokumenterer økt stressaktivering, utmattelse, håpløshetsfølelse, konsentrasjonsvansker og søvnplager i målgruppen. Økningen er også her tydeligst blant jenter og unge kvinner (for eksempel Øya, 2012; Schraml, 2013).
 
Sammenlignbare data fra SHoT-undersøkelsene viser en økning i antallet kvinner og menn som rapporterer om psykiske symptomplager. Som i resten av befolkingen er økningen klart størst blant kvinner.
 
Tidligere undersøkelser ved UiO viser utviklingen av symptomplager over tid (Olsen, 2003 og 2006; Nedregård og Olsen, 2010). Økningen kommer i 2014 – i hovedsak blant kvinner. Undersøkelser blant norske ungdomsskoleelever (NOVA, 2014) viser de samme utviklingstrekkene når det gjelder psykiske helseplager i hverdagen.

13 % av studentene har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste året.

En tilsvarende andel har vurdert å gjøre det.

Undersøkelsen viser at kvinner i større grad enn menn har søkt hjelp for psykiske plager. Det samsvarer med forskjellen i rapportert symptomomfang mellom kjønnene. Det er sterk sammenheng mellom rapporterte symptomplager og andelen som har søkt hjelp.

44 % av de med alvorlige og mange psykiske symptomplager har søkt hjelp for psykiske plager siste år. I tillegg har 31 % i denne gruppen vurdert det. At 7 % av studentene faller inn under kategorien med alvorlige og mange symptomplager, og at mer enn halvparten av disse ikke har søkt hjelp, tilsier nøkternt sett at 4 % har et udekket behov for hjelp. I SHoT 2010 var denne andelen 3 %.

1 av 5 studenter gir uttrykk for at de ofte har konsentrasjonsvansker i forbindelse med studier eller undervisning.

13 % rapporterer lav studiemestring. Det er høy grad av overlapp mellom disse gruppene.

Det er positiv samvariasjon mellom jevnlig fysisk aktivitet/trening og fravær av psykiske symptomplager.

1 av 5 studenter gir uttrykk for at de ofte har konsentrasjonsvansker i forbindelse med studier eller undervisning.

13 % rapporterer lav studiemestring. Det er høy grad av overlapp mellom disse gruppene.

Det er positiv samvariasjon mellom jevnlig fysisk aktivitet/trening og fravær av psykiske symptomplager.