Fysisk helse

Man tenker seg at god helse henger sammen med et godt liv. Når det gjelder studenter, kan det antas at dårlighelse vil ha negative konsekvenser for både studiene og livet generelt. Hvordan står det til med studentenes fysiske helse?

Vurdering av egen fysisk helse

Studentene er spurt om hvordan de oppfatter egen helsetilstand.

7 av 10 studenter rapporterer at de er ved god eller svært god helse.

Totalt er 7 % oppgir at helsen er dårlig.

Dette samsvarer i stor grad med resultatene i SHoT 2010, bortsett fra at færre da oppga dårlig helse (5 %). I levekårsundersøkelsen blant SSB fra samme år vurderte ni av ti studenter at helsen deres var god, mens 2 % oppga dårlig helse (Ugreninov m.fl.).

Det er relativt små forskjeller i egenvurdert helse mellom kvinner og menn ...

... men flere menn enn kvinner definerer helsen sin som svært god.

Det er ingen store aldersforskjeller.

Single studenter rapporterer i litt større grad enn andre dårlig fysisk helse.

Sammenliknet med tall fra 2010 vurderer flere studenter helsen som svært god i 2014. Økningen gjelder begge kjønn og på tvers av samskipnadene. Tilsvarende viser undersøkelser blant ungdomsskoleelever i Norge økt tilfredshet med egen helse siden 2010 (NOVA, 2014).

Fysiske plager og konsekvenser for studieaktiviteter

Studentene er spurt om de har en varig skade, sykdom eller betydelig funksjonsnedsettelse.

1 av 3 studenter har søkt hjelp for fysiske plager i løpet av det siste året.

Andelen øker med alderen ...

... og kvinner søker hjelp i større grad enn menn.

Det fremkommer en tydelig samvariasjon med egenrapportert helsetilstand: 40 % av studentene som rapporterer dårlig eller svært dårlig helse har søkt hjelp i løpet av det siste året. 30 % av de som vurderer helsen som svært god har gjort det samme.

Bruk av medikamenter

Studentene er spurt om hvilke legemidler de bruker.

Over halvparten (54 %) av studentene i undersøkelsen har brukt reseptfrie analgetika (smertestillende medikamenter) siste måned. 14 % har brukt allergimedisin månedlig.

Trening og mosjon

Studentene er spurt om hvor mange ganger de trener i en vanlig uke.

Ifølge tall fra SSB trener 3 av 4 nordmenn over 16 år minst én gang i uka. I denne undersøkelsen trener 7 av 10 studenter slik at de blir andpustne eller svette 2–3 eller flere ganger i løpet av en vanlig uke.
 
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på den psykiske helsen, blant annet bedre søvn, mer overskudd og energi, bedre forhold til egen kropp, økt velvære og evne til kreativ tenking. Disse effektene er utvilsomt gunstige i studiesammenheng.

Det er forskjeller mellom kvinner og menn. Det er litt flere menn enn kvinner som aldri trener, samtidig er det nesten dobbelt så mange menn som kvinner som trener svært mye (6–7 ganger eller mer per uke). Flere menn trener også 4–5 ganger per uke, mens kvinner i større grad enn menn trener 1 eller 2–3 ganger per uke.

Med økt alder synker andelen studenter som trener 4–5 ganger i uka eller mer.

Samtidig er det flere som trener mer moderat i takt med økende alder.

I tillegg er flere inaktive når de nærmer seg 30-årene.

Det er også samvariasjon mellom treningsfrekvens og sivilstatus. Denne kan ikke ses uavhengig av alder. Gifte/partnere er inaktive i større grad enn andre, og i den grad de trener, skjer det oftest 1–3 ganger per uke.

En sammenligning av SHoT 2014 og SHoT 2010 viser en betydelig nedgang i andelen som aldri trener eller trener sporadisk (én gang per uke).

Andelen studenter som trener minst 4–5 ganger i uka øker blant både kvinner og menn. Dobbelt så mange kvinner trener tilnærmet daglig i 2014 som i 2010. For øvrig er det siden 2010 økt treningsaktivitet også blant landets ungdomsskoleelever (NOVA, 2014).

Hvordan er samvariasjonen mellom treningsfrekvens og fysisk og psykisk helse? 2 av 3 av de som rapporterer om god og svært god helse trener minst 4–5 ganger per uke.

19 % av de som aldri trener oppgir at den fysiske helsen er dårlig eller svært dårlig. I gruppen av studenter som trener mer enn 2–3 ganger ukentlig er det ingen som oppgir dårlig helse.

Treningsfrekvens er også sammenstilt med egenrapporterte symptomplager. Det fremgår at det i gruppen studenter som trener aldri eller én gang ukentlig, er ca. 25 % som rapporterer om alvorlige og mange psykiske symptomplager. Blant studenter som trener 2–3 ganger per uke er forekomsten av slike plager redusert til 18 % og den synker videre med økt treningsfrekvens. Økt treningsfrekvens er dermed på en systematisk måte assosiert med færre psykiske symptomplager.

Vekt – BMI

Det er funnet sammenhenger mellom fedme/overvekt og risiko for fysiske og psykiske plager/sykdommer. Studentene har svart på spørsmål om høyde og vekt. Informasjonen er brukt som grunnlag for beregning av BMI.

25 % av studentene er definert som overvektige. 4 % regnes som undervektige.

I sistnevnte gruppe er det tre ganger så mange kvinner som menn ...

... mens det er langt flere menn enn kvinner i kategorien overvektige.

Når det gjelder kategorien fedme, er det små forskjeller mellom menn og kvinner.

Andelen med overvekt/fedme øker med alder, og er nesten dobbelt så høy blant de eldste sammenlignet med de yngste.

Sammenlignet med SHoT 2010 er det små forskjeller å spore i studentenes BMI.

Tallene er stabile både på totalnivå og brutt ned på kvinner og menn.

I HoT 2007 (Nedregård, 2007) ble omfanget av hhv. overvekt og fedme blant studentene beregnet til 22 % og 4 % – det samme som i ShoT 2010. Andelen med undervekt var 2 % i 2007. I sjuårsperioden mellom 2007 og 2014 synes det med andre ord ikke å ha være noen vesentlig utvikling med hensyn til omfanget av overvekt/fedme.

Tannlegebesøk

Studentene er spurt om hvor ofte de besøker tannlegen.

1 av 3 studenter går ikke til tannlege regelmessig eller sjeldnere enn annethvert år.

Det er flere menn enn kvinner i denne gruppen.

For øvrig øker andelen som besøker tannlegen sjeldnere / ikke regelmessig med studieansiennitet.

Dette kan ikke ses uavhengig av alder: Etter hvert som studentene blir eldre, blir det stadig lenger til den tiden de ble kalt inn til kontroll og undersøkelse regelmessig.

En sammenligning av SHoT 2010 og SHoT 2014 viser en nedgang i andelen studenter som går til tannlege årlig – fra 42 % til 35 %.

Gruppen som går sjeldnere enn annethvert får har på samme tid økt fra 29 % til 35 %.

Endringen gjelder for både kvinner og menn, og tendensen er gjeldende på tvers av de tre samskipnadene.
 
Det kan synes som om det er en tendens til at flere studenter nedprioriterer tannlegebesøk. Dårligere tannhelse er en mulig, men ikke nødvendig konsekvens. Kosthold og munnhygiene har også mye å si for utviklingen av tannhelsen.