Forhold på studiestedet

Studentens omgivelser påvirker trivselen på studiet og i livet for øvrig. Hvor tilfredse er studentene med forholdene på lærestedet og i studiebyen?

Tilfredshet med studiebyen

Studentene er spurt om hvor fornøyde de er med forskjellige forhold i studiebyen.

82 % av studentene gir uttrykk for at de er fornøyde med studiebyen sin ...

... mens 6 % er misfornøyde.

Oppfatningen av studentmiljøet er den klart viktigste faktoren for total tilfredshet med studiebyen. Dette er etterfulgt av vurderingen av kulturtilbudet. Når det gjelder studentenes vurderinger av kollektiv-, kultur- og utelivstilbud, avviker de største byene positivt fra andre. Studentmiljøet dreier seg om studentenes nærmiljø – omgivelsene de lever i og identifiserer seg med. Et inkluderende og åpent miljø er en viktig forutsetning for å trives som student. Det kan også ha betydning at studentmiljøene er godt etablert, i tilknytning til både lærestedet og studiebyen.

Studentene er generelt misfornøyde med boligtilbudet. Byene har størst knapphet på utleieboliger, og det er hardere konkurranse om tilgjengelige hybler og leiligheter. Boligsituasjonen må antas å være mindre presset utenfor de store byene.

Studiebyene er i ulik grad profilert – eller har et renommé – som «studentby». Studiebytradisjonene er forskjellige, og studentlivet vil prege byene på ulike vis. Disse forholdene kan virke sammen og skape forskjellene som kommer frem gjennom studentenes tilbakemeldinger.

Undersøkelsen viser at innflyttere er mer fornøyde enn de som studerer på hjemstedet. Innflyttere knytter seg i større grad til det sosiale studentmiljøet og har færre alternative forankringspunkt. De mangler ofte et sosialt nettverk i studiebyen og må derfor være mer aktive for å bygge et sosialt nettverk. Av samme grunn vil de benytte seg mer av studiebyens tilbud.
 
Det kan også tenkes at studiebyen i større grad er et resultat av bevisste valg denne studentgruppen tar. Tilfredsheten med studiestedene og studentmiljøet kan derfor ikke ses uavhengig av at andelen innflyttere varierer mellom samskipnadsområdene, fra 46 % blant SSH-studenter til 79 % blant SiT-studenter. I SiO og SiB er andelen innflyttere henholdsvis 61 % og 68 % (basert på lærestedene undersøkelsen omfatter).

Sammenlignbare data fra SHoT 2010 viser økende tilfredshet blant studentene. Økningen er størst blant menn.

Skifte av studieprogram

Studentene er spurt om de har byttet studieprogram.

64 % av studentene i undersøkelsen har ikke skiftet studieprogram.

11 % har skiftet flere ganger.

Det er en naturlig sammenheng mellom skifte av studieprogram og henholdsvis alder ...

... og ansiennitet.

Sammenlignet med 2010, viser undersøkelsen marginale endringer i antall skifter av studieprogram.

Deltakelse i fadderordning

Studentene er spurt om de har deltatt i fadderordninger på lærestedet.

Halvparten av studentene i undersøkelsen deltok aktivt i fadderordningen (eller lignende).

3 av 10 deltok delvis.

Endringen fra resultatene i SHoT 2010 er marginal.

Når det gjelder alder, viser undersøkelsen at det er klart flere deltakere under 26 år enn over.

Antallet deltakere er særlig lavt blant studenter over 29 år. I denne gruppen sier bare 18 % at de deltok aktivt. Dette kan skyldes utvikling av selve fadderordningen, med økt vekt på planlegging og studieorganisering som en del av semesterstart.

Nye studenter er ikke nødvendigvis ferske studenter. Noen har tidligere studieerfaring og er samtidig gjennomgående eldre enn de som debuterer på høyskole/universitet. Det kan føre til at de opplever flere sider ved fadderordningen som irrelevante.

Undersøkelsen viser en klar negativ sammenheng mellom studiemobilitet og deltakelse i fadderordningen. Det er likevel grunn til å tro at de viktigste forskjellene, for eksempel mellom lærestedene, i hovedsak skyldes utviklingen av fadderprogrammene. Lang flere innflyttere enn andre deltar i ordningen.

Undersøkelsen viser sammenheng mellom graden av deltakelse i fadderordningen og tilfredshet. De som deltok for fullt er jevnt over fornøyd med ordningen, men studenter som deltok delvis har en mer avmålt oppfatning.

Mottakelsen på nåværende studieprogram

Studentene er spurt om hvordan ble mottatt på studieprogrammet.

Et stort flertall av studentene følte seg godt mottatt på studieprogrammet de går på. Færre enn hver tiende student følte seg ikke godt mottatt. Andelen som ikke følte seg godt mottatt synes å variere noe mellom lærestedene.

Kvinner og menn vurderer mottakelsen på studiet relativt likt.

Det er imidlertid en negativ sammenheng med hhv. alder og studieansiennitet. Dette kan skyldes at mer erfarne studenter naturlig besvarer spørsmålet på bakgrunn av mer erfaring og en lengre tidshorisont. Dette kan føre til at det skal mer til for å gi en positiv tilbakemelding. Andre forhold spiller trolig også inn, for eksempel hvor utviklet fadderprogrammene er og at de yngste i større grad har deltatt i disse.

Det er en klar positiv sammenheng mellom full deltakelse i fadderprogram og opplevd mottakelse på studieprogrammet. Dette synes særlig å være tilfelle blant studenter på universitet og private høyskoler. I gruppen av studenter som deltok fullt ut i fadderordningene er det en lav andel som ikke følte seg godt mottatt (3–5 %). Dette gjelder på tvers av institusjonstypene. 92–96 % av studentene som deltok fullt ut i ordningen følte seg godt mottatt da de begynte på nåværende studieprogram.

Deltakelse i frivillig studentengasjement

Studentene er spurt om de er aktive i foreningsliv eller liknende på fritiden.

37 % av studentene oppgir at de har et frivillig studentengasjement, definert vidt som idrettslag, studentersamfunn, studentpolitikk, linjeforeninger og så videre.

Det kan antas at det er sammenheng mellom frivillighet og aktivitet på den ene siden og sosiale forhold og livskvalitet på den andre. Andelen som oppgir at de har et frivillig engasjement er relativt stabil.

Kvinner deltar i mindre grad enn menn i frivillige aktiviteter.

Hvorvidt man har et frivillig studentengasjement henger altså naturlig sammen med forhold som blant annet omsorg for barn.

Innflyttere har i størst grad et frivillig studentengasjement.

Det samme gjelder enslige studenter.

Oppfatning av studiet som meningsfullt

Studentene er spurt om de finner mening i studiene.

85 % av studentene oppgir at de opplever studiet som meningsfullt. Studiet står i fokus og er hovedaktiviteten for studentene. Det er grunn til å tro at opplevelsen av studiet som meningsfullt er viktig for både mestringsfølelse og livskvalitet. Dette bekreftes av flere resultater i denne undersøkelsen.

Totalt opplever 5 % av studentene studiet som lite meningsfylt.

Sammenlignet med SHoT 2010 er det en svak, men signifikant nedgang i opplevelsen av studiet som meningsfullt. Andelen som oppgir at studiet er meget meningsfullt synes å være noe redusert.

Forhold som kan påvirke studiet negativt

Studentene er spurt om hvilke forhold som kan påvirke studiesituasjonen negativt, og om hvor ofte de opplever at dette er tilfelle.

Hver femte student rapporterer at arbeidspress og konsentrasjonsvansker ofte er et problem for dem. Mange opplever dette av og til.

Om lag 1 av 10 sier at uklare forventinger til dem som studenter ofte påvirker studiet negativt, mens 4 av 10 opplever dette av og til.

I tillegg rapporterer mange at de har problemer med å forstå undervisningen.

En av fire opplever i hvert fall av og til press fra foreldre/slekt ...

... mens press fra medstudenter oppleves noe hyppigere.

Mobbing forekommer i svært liten grad både i forholdet ansatt–student og studenter imellom. 0,3 % har opplevd å bli mobbet av medstudenter, og en like stor andel har opplevd mobbing fra ansatte ved lærestedet. I en tidsløpsstudie utført ved UiO i 2003–2005 svarte til sammenligning 0,5 % at de hadde opplevd mobbing ukentlig det siste året. 3,5 % rapporterte at de hadde opplevd dette av og til i løpet av det siste året (Olsen m.fl., 2006).
 
En undersøkelse om selvrapportert mobbing i det norske arbeidslivet viste at 4,6 % rapporterte at de hadde vært utsatt for mobbing (Einarson m.fl., 2007).

Kvinner rapporterer i større grad enn menn at arbeidspress påvirker arbeidet negativt.

Også på alle områder – unntatt mobbing – er tendensen at kvinner i større grad enn menn ofte opplever negativ påvirkning i studiesituasjonen.